Etikk eller fritt frem?

Vi står ovenfor etiske beslutninger hver eneste dag. Vi har blitt lært opp til hva som er rett og galt og klarer å ta beslutninger på grunnlag av det. Klarer vi å lære algoritmer det samme? Etikk er en stor problemstilling når det kommer til kunstig intelligens. Vi sitter igjen med mange spørsmål om hvordan man skal klare å bevare respekten ovenfor personvernet og menneskerettighetene til hver og en av oss.  

Datainnsamling

Hver dag samles det massevis av data om hver og enkelt person i hele verden. Mange av oss vet ikke hva dataen samles til, og mange vet ikke en gang at det blir samlet så mye data om oss hver dag. Jeg ble overrasket selv, når Arne Krokan fortalte i en tidligere forelesning, at Apple har kjøpt opp et selskap som samler data om dagshumøret mitt hver gang du bruke face id på telefonen. Det hadde ikke falt meg inn at Apple samlet inn informasjon om dagshumøret mitt hver gang jeg brukte face id. Og hva skal de bruke det til? Ikke minst er jeg veldig nysgjerrig på hva slags «profil» Apple har på meg og kanskje man hadde syntes det var mer interessant dersom vi selv kunne få sett på sine egne profiler fra Apple. Er det slik at vi samtykker bruk av data oftere enn vi egentlig er klar over det? Det er vel strengt talt den enkeltes oppgave å følge med på. Har vi vært for bortskjemte med et slikt strengt personvern som har gjort at vi samtykker brukervilkår uten å lese de? Ja, jeg gjør det, og jeg er vel heller ikke den eneste som ikke gidder å lese gjennom flere sider med brukervilkår kun fordi man skal oppdatere mobilen sin eller laste ned en ny app. Med all den datamengden som samles inn av hver og enkelt person i dag, så burde vi vel kanskje være litt mer oppmerksom på hva vi samtykker på?

Bilde av Giftpundits.com fra Pexels

Kan vi kontrollere bruken av kunstig intelligens?

Regjeringen i Norge har skrevet en plan for hvordan de skal håndtere kunstig intelligens med respekt for de enkelte sin frihet og rettigheter. Regjeringen ønsker tillit i befolkningen og at det bidrar til et godt samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndighetene. For regjeringen er det viktig at man respekterer de grunnleggende verdiene vi har som er menneskerettigheter og personvern. Det er bra at regjeringen tar et grep om hvordan kunstig intelligens skal håndteres. Likevel er det slik at mye av de sosiale tjenestene vi bruker i dag som inneholder kunstig intelligens er fra andre land. Og hva med de andre landene? Har de et likt syn på håndtering av kunstig intelligens som det Norge har? I så fall, hvordan kan vi som forbrukere ha tillit til det?

Hvis skaden skjer

I følge Arne Krokan i forelesning 14.01.21, sier prognosen at vi vil ha flere helautomatiserte biler på veien innen 2030. Det sies at det er tryggere å kjøre med en førerløsbil, enn å kjøre selv. Likevel vil vi ikke komme unna at vil kunne skje ulykker med førerløse biler også. I 2018 ble en kvinne påkjørt og drept av en førerløs bil fra Uber. Etter dette har Uber fjernet de førerløse bilene fra veien, men vi kommer ikke unna spørsmålet hva kravene er for at førerløs bil kan kjøre på veien? Og hvorfor Uber hadde førerløse bilen på veien når en slik ulykke kunne skjedd? I dette eksempelet viser det hvor strenge krav man bør ha, før man kan tillate seg å ha førerløse biler på veiene. Riktig nok var det ikke fotgjengerfelt der kvinnen krysset veien, men hva gjør vi i små boligstrøk med barn som løper over veiene?

Et annet viktig spørsmål er hvem står ansvarlig? I Uber eksempelet, var Uber ansvarlig og de inngikk et forlik med offerets familie. Men hvem står ansvarlig dersom en enkeltperson har kjøpt en helautomatisert bil? Det er mange etiske hensyn som må tas i forbehold når man overlater ansvaret til en helautomatisert bil.

Etiske hensyn er et tema som blir snakket mye om og ikke minst et veldig viktig tema. Frihet og personvern er viktig for oss. Vi skal ikke føle oss overvåket, likevel er samlet inn massevis av data vi ikke er klar over og blir brukt uten vår bevissthet. Vi har mange hensyn å ta med kunstig intelligens som vår fremtid.

Referanseliste:

https://www.aftenposten.no/verden/i/zLbEG9/foererloes-bil-drepte-kvinne-uber-unngaar-rettssak

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-kunstig-intelligens/id2685594/?ch=2

Forelesning 14.01.21 Arne Krokan, Digital Markedsføring

1 kommentar

  1. Hei Ann Mari!

    Spennende lesing! Jeg liker perspektivet du har tatt i dette innlegget, med fine og relevante eksempler 🙂 Flott tekststruktur som alltid, fortsett sånn 😀

    I forrige kommentar snakket jeg mye om kildehenvisning. Det er flott at du har brukt kilder, og i utgangspunktet har du egentlig henvist til kilder til alle eksemplene dine. Problemet her ligger i at Arnes forelesninger er ikke en gyldig kilde for lesere som ikke har tilgang til de. Husk at bloggen din er en offentlig plattform, hvilket betyr at du potensielt får lesere som ikke går i dette faget eller vet hvem Arne Krokan er. Det er derfor hensiktsmessig å henvise til kilder som alle har tilgang til ved å gjøre din egen research 🙂 Det viser dessuten også at du greier å trekke inn eksempler fra andre kilder, noe som er et stort pluss!

    Jeg henviser også til min forrige kommentar angående hyperlinking. Referanselisten kan du også strukturere som du ellers gjør til eksamen 🙂

    Godt jobbet! Jeg gleder meg til å følge deg videre 😀

Legg igjen en kommentar til Kim Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *