Lever du i en boble?

Diskusjoner rundt sosiale medier foregår stadig, og flere setter spørsmålstegn til hvilken nytte eller unytte en algoritme kan bidra med i sosiale medier. En som har satt søkelyset og ord på et av problemene er Eli Pariser, som har holdt et foredrag på Ted. Han er mannen bak begrepet «filterboble» som beskriver hvordan den informasjonen vi får er systematisert av algoritmer. Dette er et viktig tema, da både internett og sosiale medier er vår hovedkilde til informasjon. Dette er med på å bestemme hva slags kunnskap og formidling vi har i hverdagen. Dette er ikke dermed sagt at det er et problem for den enkelte i samfunnet.

Spørsmålene jeg skal besvare i dette blogginnlegget er hva filterboble og ekkokammer er, samtidig som jeg vil filosoferer litt rundt hva konsekvensene er av å være i en såkalt filterboble og hvorfor vi ofte blir værende der. Et spennende spørsmål er om filterbobelen og ekkokammeret gjør at vi tar de valgene vi tar og hvordan de påvirker våre synspunkter.    

Vi alle lever i vår egen lille boble, bokstavelig talt

Etter et enkelt søk på søkemoten Google, får vi opp et hav av informasjon på internett om det vi tastet inn i søkefeltet. Med all den informasjonen vi får tildelt, skulle vi tro at vi hadde tilgang på ulike syn og perspektiver til de forskjellige temaene vi er interessert i, likevel er det slik at vi får tildelt informasjon basert på våre data vi har lagt igjen ved tidligere anledninger. Google har samlet opp store mengder med data av hva dine interesser, synspunkter og hva dine holdninger er. Slik favorisere Google enkelte sider fremfor andre sider. Vi havner en i filterboble der vi kun får favorisert informasjon som profilen min tilsier at det er det jeg vil bruke min oppmerksomhet på. Ved hjelp av algoritmer, bestemmer de hva min oppmerksomhet skal gå til, og hva oppmerksomheten min ikke skal gå til.

Mens vi lever i vår egen lille boble, skapes det et ekkokammer som forsterker denne effekten av den filterboblen vi allerede er inne i, ved at informasjonen vi har søkt på tidligere dukker opp på forskjellige plattformer. Dermed får vi en repetisjon av den informasjonen flere ganger og på forskjellige plattformer som Google, Facebook, Instagram og Twitter for å nevne noen. De fleste av oss er medlem av forskjellige grupper på Facebook hvor vi får tilgang og oppdatering av den informasjonen vi vil gi oppmerksomheten vår til. Noen grupper er styrt av et selskap eller en offentlig person der det kun er administratoren som deler og andre grupper kan være styrt av flere frivillige mennesker hvor alle kan dele informasjon. Hvordan skal vi da vite at den informasjonen som er tilgjengelig på disse gruppene er riktig?

Egen skjermdump fra foredraget til Eli Pariser på Ted

Kan ensidig informasjon avgjøre hvilke meninger og synspunkter vi har?

Det har aldri vært enklere å finne store mengder informasjon, likevel har det aldri vært vanskelige å finne faktabasert informasjon på internettet som ikke er fake news og feilinformasjon. Filterboblene hjelper oss med å finne informasjon som allerede grunner våre holdninger og synspunkter i ulike temaer, samtidig som ekkokammeret bidrar til at vi får repetisjon av informasjon som vi allerede har interesse av. Kan jeg stole på at den informasjonen jeg får er riktig? Hva skjer dersom min egen lille filterboble tilføyer og repeterer, er feilinformasjon? Eller fake news? Hva vil dette ha å si for våre holdninger og synspunkter?

Richard MacManus har skrevet et gjesteinnlegg i The spinoff der han tar for seg filterboblen som han mener har skylda for at han følte seg overrasket av hva resultatet ble for Brexit. Han forteller at det var 52% av britiske valgmenn som stemte for at de skulle gå ut av Brexit. Han forteller videre hvor sjokkert han var, da han ikke hadde fått med seg at det var en så stor andel som ville gå ut av Brexit. Og hvorfor det? Jo, Richard MacManus ikke har tilknytting til de 52% av velgerne på sosiale medier. Disse ble altså filtrert ut. Vi kan også tenke oss da, at de 52% som stemte for å gå ut av Brexit, ikke hadde tilgang til argumentene fra de andre velgere og omvendt. Hva gjør det med valgene vi tar? Får vi da den informasjonen vi trenger for å kunne ta et valg? Hvis vi tenker oss hvorfor gruppearbeid og samarbeid er så viktig, jo fordi vi får tilgang til andre synspunkter og perspektiver vi selv ikke er klar over. Vi har alle opplevd at vi har endret en mening om en sak etter vi fikk ny informasjon.

Bilde av Kaboompics .com fra Pexels

Jeg mener at dersom vi får den samme informasjonen repetert over flere ganger, så vil man begynne å tro det selv. Det er litt som å søke etter faktabasert informasjon på internett, og flere av de kildene du finner støtter de samme argumentene du ser etter. Hvor mange kilder skal man kontrollere før man kan tenke seg at dette er fakta? Dersom jeg for eksempel leser en artikkel i VG, kan jeg lese en lignende artikkel på NRK som har et annet synspunkt. Hvilke kilder har de brukt og kan vi stole på dem?

Ved hjelp av algoritmer blir hver og en av oss plassert i en filterboble på sosiale medier og på internett. Både på Instagram, Twitter, Google og på Facebook blir vi synlig for informasjon som vi vil gi oppmerksomheten vår til. Vi havner da i et ekkokammer som gjør at vi får repetisjon av informasjon. Dette er kanskje ikke et problem for den enkelte i samfunnet, dels for man ikke er klar over hvilken informasjon man går glipp av, men også dels fordi de fleste av oss vet ikke at vi er i en boble, og heller ikke at den boblen blir forsterket med ekkokammer. På denne måten er det vanskelig å komme seg ut av denne boblen. Likevel, er kanskje de fleste av oss fornøyd med at vi får opp artikler og annonser om ting vi er opptatt av, slik at vi slipper å sile ut dette selv. Dette er et større problem for den kunnskapen vi trenger for samfunnet. Vi trenger å diskutere og få andre synspunkter slik at vi ikke blir trangsynte og manipulert gjennom den filtrerte informasjonen vi får. Dette er viktig for å få et mer helhetlig perspektiv om hva som skjer rundt oss, ikke kun det som skjer i vår egen lille boble.

Referanser

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi – Digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Cappelen Damm

https://bit.ly/2YhElYM

3 kommentarer

  1. Hei Ann Mari!

    Du har skrevet et godt innlegg! Du forklarer fenomenene filterbobler og ekkokamre på en god måte. Du viser til gode eksempler og drøfter rundt eksemplene med dine egne oppfatninger. Bra! Du har dessuten linket til en video. Kjempe bonus for overskriften din og dine underoverskrifter. De er tiltrekkende og deskriptive. Jeg ser du har lagd lignende overskrifter på andre innlegg – og det må du gjerne fortsette med!

    Godt jobbet Ann Mari! 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *